Lær å spille roulette på bare noen minutter med vår video. Vi diskuterer innsatstyper, roulettevarianter og strategier.
Roulette er et populært kasinospill som har blitt nytt av spillere over hele verden siden oppfinnelsen i 18. århundre Frankrike. Spillets navn kommer fra det franske ordet 'roulette', som betyr 'lite hjul'. Målet med roulette er enkelt: spillere plasserer innsatser på utfallet av en ball som blir spunnet rundt et hjul.
For å spille roulette, følg disse trinnene:
Roulettespillet består av to nøkkelelementer: roulettehjulet og innsatsbordet. Hjulet er delt inn i nummererte lommer, fra 0 til 36. Bordet viser de samme tallene og ytterligere innsatsalternativer. For å vinne i roulette må spillerne forutsi i hvilken lomme ballen vil lande.
Det er to hovedtyper av innsatser i roulette: indre innsatser og ytre innsatser. Indre innsatser plasseres direkte på tallene, mens ytre innsatser plasseres på bredere kategorier av tall, som for eksempel partall eller oddetall, rød eller svart, og høy eller lav.
Variant | RTP |
---|---|
Fransk Roulette | 98,65% |
Europeisk Roulette | 97,30% |
Amerikansk Roulette | 94,74% |
Som tabellen viser, har fransk roulette den høyeste RTP-en. Med andre ord har kasinoet den laveste fordelen med denne varianten.
Tabellen nedenfor oppsummerer sjansene for å vinne og utbetalingene for de vanligste europeiske roulette innsatstypene:
Innsatsalternativ | Sjanse | Utbetaling |
---|---|---|
Svart eller rød | 48,6% | 1 til 1 |
Partall eller oddetall | 48,6% | 1 til 1 |
Lav eller høy | 48,6% | 1 til 1 |
Kolonne | 32,4% | 2 til 1 |
Dusin | 32,4% | 2 til 1 |
Enkelt nummer | 2,7% | 35 til 1 |
Roulette, et kasinospill kjent for sin uforutsigbarhet, har vært gjenstand for ulike innsatsstrategier som prøver å overvinne husets fordel. Noen spillere har angivelig lykkes ved å utnytte mekaniske feil i hjulene, mens andre har støttet seg på matematiske taktikker.
På 1960- og 1970-tallet vant Richard Jarecki en betydelig formue ved å observere over 10 000 spinn på hvert roulettehjul for å identifisere potensielle feil. Denne strategien førte til at kasinoer oppgraderte sine roulettehjul over tid. Imidlertid er flertallet av innsatsstrategier, som Martingale- eller Fibonaccisystemet, basert på mønstre og gamblerens tankefeil - troen på at tidligere resultater påvirker fremtidige utfall. Disse metodene resulterer ofte i at spillere taper penger over tid på grunn av den iboende husfordelen i roulette.
Tekniske tilnærminger har også blitt prøvd for å lure spillet. Et bemerkelsesverdig eksempel er den bærbare datamaskinen som ble laget av Edward O. Thorp og Claude Shannon i 1961, som forutsa ballens landingssted ved å tidsfeste ballen og hjulet. Imidlertid kunne en slik teknikk enkelt motvirkes av kasinoet.
På 1980- og 1990-tallet utviklet strategiene seg for å forutsi hjulets ytelse i sanntid eller utnytte troen på at roulettehjul ikke var helt tilfeldige. Grupper av spillere fra USA og enkelte spillere som Gonzalo Garcia-Pelayo vant store summer gjennom disse metodene, noe som førte til betydelige endringer i hjuldesign fra produsenter og økt årvåkenhet fra kasinoer.
Til tross for disse forsøkene, har ingen innsatsstrategi vist seg å konsekvent overvinne husets fordel. Innsatssystemer faller inn i to hovedkategorier: negative progresjonssystemer som Martingale, som øker innsatsstørrelsen etter et tap, og positive progresjonssystemer som Paroli, som øker innsatsstørrelsen etter en gevinst. Begge har sine risikoer og ingen kan garantere langsiktige gevinster.
Til slutt, selv om det er utviklet mange strategier og systemer for å slå huset i rulett, har ingen av dem vist seg å være konsekvent effektive. Spillet, som alle kasinospill, er designet for å favorisere huset i det lange løp.